Tag Archives: Viksemarkas Venner

Marit

Marit

Søte Marit er ei dølahoppe født i 2002. Hun kom først til oss som omplasseringshest i 2015, og ble satt i krisehjem på Bryne frem til vi fant et permanent hjem til henne. Mens hun var der kom også kaldblodshoppa Tyra inn i samme krisehjem, og de to fant hverandre med en gang. Vi ble utrolig rørt da vi fikk rapport fra krisehjemmet om hvordan de to tok vare på hverandre og hang sammen i tykt og tynt, og var sjeleglade da vi fant et hjem som ville ta imot begge to!

Dessverre var gleden kortvarig da den nye eieren ble drept i en tragisk bilulykke et års tid etter. Vi hentet både Marit og Tyra hjem til gården og fordi de har flyttet så mye får de nå lov til å bli her hos oss, sammen.

Marit er ei rolig og  sindig dame, hun elsker kos og oppmerksomhet og trenes her av de frivillige. Hun vil nok bli en flott turhest, og ser ut til å trives godt i flokken vår sammen med sin bestevenn.

13. mai 2017 kom lille Frøya til verden. Det viste seg etterhvert at Marit hadde vært ute på vift hos sin forrige eier, noe som resulterte i Viksemarkas første føll på en stund, til glede for de frivillige og alle hestene :)

Read More

Balsam for sjelen

Vi skriver mye om hvor bra gården er for dyrene, og hvor fritt og fint de har det her. Dette innlegget handler ikke om det, men om hvor bra dette arbeidet kan være for sånne småhektiske folk som meg, og hva det gjør med oss mennesker å jobbe så tett med dyr.

Det er jo en klisje hvor travel hverdagen kan være, hvordan vi bare kjører fra det ene til det andre uten stans. Det å klare å finne tid til å ta en pause gir dårlig samvittighet for det du burde gjort istedenfor. Med full jobb og masse forpliktelser som venter når du låser kontordøra bak deg kan fritiden føre til like mye stress som jobben.

Men det er noe som skjer når jeg går inn porten på Viksemarka. Hjernen skrur liksom over på en annen frekvens. Det å gå midt i en stor hesteflokk, kjenne på roen deres og bare være der med dem gjør noe med pulsen.
imageFor du må være tilstede i hodet når du håndterer så store dyr. Hestene merker fort om jeg går og stresser med andre ting. Det nytter ikke å få dem til å fokusere på trening hvis jeg selv er et helt annet sted mentalt.

Jeg tviler ikke på de studiene som sier at omgang med dyr har en positiv effekt på psyken. For ikke å snakke om mestringsfølelsen du får når du er helt på nett med hesten, og du ser at de forstår hva du vil. Det å trene hest på Viksemarka er noe av det morsomste jeg har gjort. Jeg hadde aldri klikkertrent hest før jeg kom hit, og må si det er enda artigere enn å trene hund! Gleden hestene viser under trening er veldig smittsom. Det gir meg så mye å se hvor ivrige de er og hvor stor tillit de har til meg. At dyr som tidligere har hatt veldig negative erfaringer med hva mennesker kan utsette dem for, står og venter på gjerdet for å få lov å trene gjør meg veldig ydmyk.

image
Når jeg drar hjem om kvelden er jeg alltid sliten, skitten og sulten, men også lykkelig og takknemlig for at jeg får lov til å holde på med dette. Arbeidet på gården gir meg energi til å jobbe videre – for vi er fortsatt lang fra målet. Vi skulle reddet flere dyr, funnet flere nye hjem, pusset opp på gården, malt og reparert, – vi trenger et lovverk som beskytter dyrene og ikke bare eiere og antallet dyrevernsaker gir meg en stor klump i magen. Men av og til tror jeg det er viktig å stoppe opp og være litt lykkelig også. Kjenne på den varme mulen som humrer meg i nakken og bare være tilstede med dyrene og vise takknemlighet for det de gir meg hver dag. Uten dem hadde jeg nok vært et litt mindre lykkelig menneske…

Å drive omsorgsarbeid – Del 1

På Viksemarka får vi inn mange forskjellige saker. Det kan dreie seg om ensomme kaniner, allergier som gjør at man ikke kan ha hunden lengre, griser som er blitt for store til trappene i blokka, eller hester som av ulike grunner må omplasseres.

Veldig ofte, faktisk nesten hver dag får vi en mail eller en melding der det for eksempel står «kan dere redde denne hesten – ellers blir den slaktet om 5 dager»! Det kan være eierne har forsøkt men ikke klart å selge eller omplassere hesten, kanskje er det sykdom inne i bildet, kanskje er eier bare lei og har valgt slakt som enkleste løsning.

Vi forsøker å hjelpe alle som tar kontakt med oss, selv om vi ikke har mulighet til å hente alle hestene hjem til gården.  Dersom det er krise forsøker vi å finne et krisehjem i nærheten, vi lager og legger ut annonser og svarer på alle henvendelser som kommer inn. Vi siler og vurderer alle svar vi får inn, og videreformidler til eier eller krisehjem de som er interessert i å se på hesten.

Vi forsøker å hjelpe alle, men vi er ikke supermennesker vi heller. Det er vondt å måtte si nei, men vi er også nødt til å kjenne våre begrensninger. De som følger med på facebook eller på nettsidene våre vet at det er veldig trangt økonomisk å drive dette arbeidet. For å kunne ta best mulig vare på de hestene vi allerede har er det noen ganger nødvendig å si nei, selv om det kan bety at hesten slaktes. Vi kan ikke redde alle, slik er det bare, men vi prøver å hjelpe så godt vi kan.

11269645_10152762400167721_111033533_n

En viktig del av vår tankegang er at hvert enkelt dyr har en egenverdi uavhengig av hvilken stamtavle den har, hvor høyt den hopper eller hvor gammel den er. Hvert eneste dyr satt til verden for å være et kosedyr, en selskapshund eller en ridehest er vårt ansvar. De er skapt av og for oss, og blir også dumpet av oss, for en ny og bedre modell eller en mindre og søtere.

Alle dyrene som omplasseres gjennom oss har en historie, et hjem de må forlate og erfaringer med seg i bagasjen. Vi får ofte spørsmål om hvilken stamtavle hesten har, hva den er brukt til tidligere og hvor den står. Noen ganger vet vi disse tingene, men ofte kommer vi ikke til å legge disse opplysningene ut. I dyrevernsaker har vi ofte ikke lov, i andre saker vurderer vi om det er i hestens beste interesse. Når man tar imot et omplasseringsdyr mener vi det bør være fordi man ønsker å redde dette dyret, fordi man har plass og tid og hjerterom til å åpne sitt hjem for et dyr som kanskje ikke har hatt den beste starten på livet, men som fortjener en flott avslutning. Har du veldig spesifikke krav til hva du vil dyret skal kunne oppnå er det ikke sikkert omplassering er tingen for deg.

Så før du skriver til oss og sier ja til å ta imot et omplasseringsdyr så tenk over følgende;

  • Hvorfor ønsker du å ta imot dyret?
  • Hva kan du tilby?
  • Er du sikker på at dyret kan bli hos deg livet ut?
  • Har du penger og kapasitet til å ta deg av det?

Husk samtidig at det er mange andre måter man kan hjelpe dyrene på, selv om man ikke kan adoptere. Det er ikke alle som kan ha en hest i hagen tross alt!

 

hva du kan gjøre

Mange bekker små…

viksemarka63s

 

 

Det er ikke alltid de største summene som hjelper mest! Viksemarkas Venner er registrert som mottaker av Grasrotandelen gjennom Norsk tipping.

Grasrotandelen sørger for en relativt jevn inntekt og er en viktig inntektskilde for foreningen. Ved å velge Viksemarkas Venner som din grasrotmottaker støtter du oss med 5% av din spillerinnsats. Det vil si at dersom du for eksempel spiller Lotto for 100 kroner, går 5 kroner til Viksemarka uten at din innsats, premie eller dine vinnersjanser blir redusert!

Det virker kanskje som småpenger, men med 500 registrerte grasrotgivere vil det betyr 2500 kr til dyrene på Viksemarka! I dag har 176 personer valgt å gi sin grasrotandel til Viksemarkas Venner, vil du hjelpe oss å nå 500?

Du kan tildele oss din grasrotandel ved å  sende: GRASROTANDELEN 994882678 til 2020 (Tjenesten er gratis). Du kan også starte mobilspill og velge Viksemarkas Venner der eller få en kommisjonær til å ordne det i tippekiosken.

Du kan også søke oss opp på Norsk tipping sine sider.

 

Nyeste innlegg

Post Tag: Viksemarkas Venner

Skal jeg være helt ærlig så er det noen helger der jeg heller ville krøllet meg sammen på sofae [les mer]
Tyra
Tyra er ei kaldblodshoppe som først kom til oss som omplasseringshest i 2015. Hun ble da satt i kr [les mer]
Marit
Søte Marit er ei dølahoppe født i 2002. Hun kom først til oss som omplasseringshest i 2015, og b [les mer]
Vi skriver mye om hvor bra gården er for dyrene, og hvor fritt og fint de har det her. Dette innleg [les mer]