Tag Archives: omsorgsarbeid

Å drive omsorgsarbeid – del 2

Alle som har hatt dyr, om det så er gårdsdyr, husdyr eller kjæledyr vet at det innebærer ansvar, arbeid og av og til våkenetter, bekymringer og også sorg. Det er forferdelig tungt å ta beslutningen om å la sin beste venn slippe mer. Like fullt er det av og til både nødvendig og til det beste for dyret. Det er ikke alltid like greit å se gjennom tårene hvor grensen går mellom vår kjærlighet og dyrets beste.

image

På Viksemarka tar vi imot mange forskjellige dyr. Noen er unge, friske og raske og lever et langt og bekymringsfritt liv på gården, men ofte er de dyrene vi tar imot gamle, syke eller har plager som gjør at andre enten ikke vil eller kan ta seg av dem. Kort sagt har de gjerne noen ekstra behov. Hele gårdsdriften vår er sentrert rundt tanken «på dyrenes premisser». I praksis vil det si at i alt vi gjør og alle valg vi tar prøver vi å la dyrene leve så naturlig som mulig med de ressursene vi har til rådighet. Det har vist seg at mange plager og ting som har vært problematiske for dyrene tidligere løser seg når de «bare får være dyr». Vi har muligheten til å drive slik fordi vi ikke krever noe tilbake fra dem som de ikke selv vil gi. Vi bruker ikke tvang eller negativ forsterkning i trening, og all trening blir lagt opp etter dyrets alder, helse, mobilitet og lyst. Vi er ikke avhengig av å tjene penger på dem, og har heller ingen ønsker om å gjøre det.

Ofte får vi spørsmål fra folk som ønsker å komme på besøk på gården. Det er
veldig hyggelig at andre ønsker å se hvordan vi har det, og å hilse på dyrene. Når vi må si nei til dette er det fordi vi tenker at vi er her for dyrene; de er ikke her for oss. Vi er ingen rideskole eller besøksgård, vi er et omsorgssenter, og vi har ingen lønnede stillinger. Dessverre blir det da lite tid og krefter igjen til å ta imot besøk.

 

Likevel, uansett hvor mye vi tilrettelegger, jobber og prøver så er det noen ting det er vanskelig å gjøre noe med. På samme måte som andre dyreeiere mister vi også dyr. Fordi vi har så mange mister vi flere, og oftere enn de fleste. Det er en tung og vond del av dette arbeidet som vi elsker. Ingenting er bedre enn å se hestene springe fritt i flokk over markene, ingenting er verre enn å sitte hjelpeløs og ikke kunne gjøre noe når ulykken først er ute. Det å være den som tar beslutningen om å avslutte et liv er enda verre. Like fullt er det en viktig del av omsorgsarbeidet.

Det blir med jevne mellomrom stilt spørsmål til hvorfor vi prøver å redde en del av de hestene vi gjør. Eldre hester, hester med skader osv. Er det ikke bare bedre å la dem slippe? Etter 15 år har vi sett mange skjebner, holdt mange liv i hånden og veiet for og imot. Avliving er alltid den enkleste løsningen, men ikke alltid den eneste. Vi mener vi skylder disse dyrene, som er satt til jorden på grunn av oss-, og for oss, å ikke veie deres liv for lett. Hver skjebne er unik, og det trenger ikke være en øvre aldersgrense for livskvalitet. Men vær ikke redd, vi tar vårt ansvar, vårt arbeid og vår kjærlighet for alle dyrene på alvor.

image

 

Å drive omsorgsarbeid – Del 1

På Viksemarka får vi inn mange forskjellige saker. Det kan dreie seg om ensomme kaniner, allergier som gjør at man ikke kan ha hunden lengre, griser som er blitt for store til trappene i blokka, eller hester som av ulike grunner må omplasseres.

Veldig ofte, faktisk nesten hver dag får vi en mail eller en melding der det for eksempel står «kan dere redde denne hesten – ellers blir den slaktet om 5 dager»! Det kan være eierne har forsøkt men ikke klart å selge eller omplassere hesten, kanskje er det sykdom inne i bildet, kanskje er eier bare lei og har valgt slakt som enkleste løsning.

Vi forsøker å hjelpe alle som tar kontakt med oss, selv om vi ikke har mulighet til å hente alle hestene hjem til gården.  Dersom det er krise forsøker vi å finne et krisehjem i nærheten, vi lager og legger ut annonser og svarer på alle henvendelser som kommer inn. Vi siler og vurderer alle svar vi får inn, og videreformidler til eier eller krisehjem de som er interessert i å se på hesten.

Vi forsøker å hjelpe alle, men vi er ikke supermennesker vi heller. Det er vondt å måtte si nei, men vi er også nødt til å kjenne våre begrensninger. De som følger med på facebook eller på nettsidene våre vet at det er veldig trangt økonomisk å drive dette arbeidet. For å kunne ta best mulig vare på de hestene vi allerede har er det noen ganger nødvendig å si nei, selv om det kan bety at hesten slaktes. Vi kan ikke redde alle, slik er det bare, men vi prøver å hjelpe så godt vi kan.

11269645_10152762400167721_111033533_n

En viktig del av vår tankegang er at hvert enkelt dyr har en egenverdi uavhengig av hvilken stamtavle den har, hvor høyt den hopper eller hvor gammel den er. Hvert eneste dyr satt til verden for å være et kosedyr, en selskapshund eller en ridehest er vårt ansvar. De er skapt av og for oss, og blir også dumpet av oss, for en ny og bedre modell eller en mindre og søtere.

Alle dyrene som omplasseres gjennom oss har en historie, et hjem de må forlate og erfaringer med seg i bagasjen. Vi får ofte spørsmål om hvilken stamtavle hesten har, hva den er brukt til tidligere og hvor den står. Noen ganger vet vi disse tingene, men ofte kommer vi ikke til å legge disse opplysningene ut. I dyrevernsaker har vi ofte ikke lov, i andre saker vurderer vi om det er i hestens beste interesse. Når man tar imot et omplasseringsdyr mener vi det bør være fordi man ønsker å redde dette dyret, fordi man har plass og tid og hjerterom til å åpne sitt hjem for et dyr som kanskje ikke har hatt den beste starten på livet, men som fortjener en flott avslutning. Har du veldig spesifikke krav til hva du vil dyret skal kunne oppnå er det ikke sikkert omplassering er tingen for deg.

Så før du skriver til oss og sier ja til å ta imot et omplasseringsdyr så tenk over følgende;

  • Hvorfor ønsker du å ta imot dyret?
  • Hva kan du tilby?
  • Er du sikker på at dyret kan bli hos deg livet ut?
  • Har du penger og kapasitet til å ta deg av det?

Husk samtidig at det er mange andre måter man kan hjelpe dyrene på, selv om man ikke kan adoptere. Det er ikke alle som kan ha en hest i hagen tross alt!

 

hva du kan gjøre

Nyeste innlegg

Post Tag: Omsorgsarbeid

Skal jeg være helt ærlig så er det noen helger der jeg heller ville krøllet meg sammen på sofae [les mer]
Tyra
Tyra er ei kaldblodshoppe som først kom til oss som omplasseringshest i 2015. Hun ble da satt i kr [les mer]
Marit
Søte Marit er ei dølahoppe født i 2002. Hun kom først til oss som omplasseringshest i 2015, og b [les mer]
Vi skriver mye om hvor bra gården er for dyrene, og hvor fritt og fint de har det her. Dette innleg [les mer]